Ina...

Ja. nå ligger jeg da her og venter på at Synne og pappa skal komme. I mellom tiden tenkte jeg derfor jeg kunne komme med litt hendelser fra siste skoledag...

Det hele startet med tysk time hvor læreren hadde det festelig med å holde en kjempe lang tale om hvor fint det har vært å ha meg i klassen (han er herved offesielt medlem i pedofil gruppa, som det begynner å bli litt for mange i). Ellers ble jeg også nødt til å ta bilde av meg selv og Marion med en av basketball spillernes mobil, desverre er jeg alt for redd til å spørre om de kan returnere tjenesten.

Videre hadde jeg en første gang i livet opplevelse i kantina når noen gutter plutselig startet matkrig. Og ja, det er akkurat som når man ser det på filmene, kjempe gøy! Jeg har derfor en flott ide om at vi skal lage norske skoledager lengre sånn at vi har bruk for en kantine (sel

da kom de,skriver videre seinere

Ja da var det tysk time igjen, og denne tysk timen fortjener to huff ettersom den var enda værre enn den på onsdag. Det eneste positive jeg har funnet ut er middelet for å få gutter til å bli interresert, nemmelig, fryktelig kjedelige timer og blondt hår (men ikke regn med at virkningen vil ettervare etter timen...)

Joda, for i dag startet det hele igjen. I det jeg satt meg ned kom første lapp flygende fra X. I dag var det spørsmål om å få være med til Norge. Telefon nummeret hørte jeg ikke noe mer om, vet ikke egentlig om han er så interresert i å ha det (for som jeg sa er det ingen garanti for at det hele fortsetter utenfor klasserommet). Jaja, det hele bygde seg i hvertfall opp. Synne ble blant annet også nevnt siden Xs kamerat (som jeg glemmer navnet på) lurte på om jeg ikke hadde en eldre søster.

Det som derimot gjorde i dag enda værre enn onsdag var at Y og hans venn (den irriterende som jeg heller ikke kan navnet på, har faktisk fått med meg hva Y heter nå da, siden Deborah som liker han veldig visste det, hu er forresten litt sur for at hu ikke valgte tysk :P). Dermed ble det i dag to grupper med to gutter i hver som sendte lapper fra hver sin kant. Det er nå dere da skal prøve å se for dere situasjonen. Vi er i tysk timen, læreren går fram og tilbake og følger med så vi må passe på når vi kan sende lappene. Jeg skulle helst ha ignorert den første lappen, på den måten hadde jeg sluppet unna alt, håpet jeg i hvertfall, men Lucie ved siden av meg maste om at jeg skulle svare. Samtidig ble guttene sure hvis jeg svarte på den enes fortere enn den andres, så det hele ble et enormt res. I tillegg så var alt på fransk også.

Som om ikke dette var ille nok, kan dere jo tenke dere at jeg opp i alt sammen klarer å skrive noe som egentlig skulle være litt slemt (for gud hva svarer man på "Siden du skal dra hjem om 7 dager får vi gjøre opp for tiden i drømmene). Jada, dere kan da tenke dere at jeg, til denne settningen, i motsettning klarer å skrive noe som får en betydning av ordentlig skittent.

Hele hendelsen var grusom!!! Jeg er så flau at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg en gang. Er nå enda mer paranoid enn før. Og trur du ikke X klarer å sette seg en stol bortafor meg i kantina også, jeg lekte da min fine lek " jeg har ikke sett deg" (en av mine yndlinger, og for alle som ikke har skjønt greia er det fordi jeg er så flau og redd at jeg ikke tør noe annet). Derfor kan det nå hende at jeg har ødelagt alt sammen, at de alle fire tenker jeg er en idiot som ikke skjønner en dritt fransk (X klarte nok heldigvis å forstå at det var en tabbe det jeg skrev og at det egentlig ikke var det jeg ville si) og at jeg er en sippe unge, siden jeg visste litt av hvordan jeg følte det idet det ringte ut og hvor alle da begynner med "går det bra Ina?". I tillegg til alt dette er jeg blitt usikker på om det faktisk er Y som er interresert. Jeg tror nemmelig heller det er hans irriterende venn. Jeg håper ikke det er sånn ettersom han faktisk er den eneste interresante i alt sammen, men hvis det i så tilfelle er han så er han litt mer redd for å utrykke sine følelser enn de andre.

Kort og godt, jeg har nå da fått oppleve hvordan det er å bli kjempet om av franskmenn, det var absolutt ikke så morsomt at det gjorde noe. Men hvis jeg hadde vært mer kjent med dem hadde det hele sikkert vært litt mer av en opplevelse.

Neste del av "Ina, den utrolige patetiske jenta som alltid ødelegger for seg selv" kommer mest sannsynlig på onsdag, hvor det da kommer til å handle om hvor mye Ina egentlig ville de skulle kjempe over henne fordi det faktisk var ganske moro, og hvor fryktelig teit det var at hu dummet seg så kolosalt ut at ingen lenger fant henne søt.

Klem Ina

PS: Meldinger og telefoner for å hjelpe meg gjennom denne grusome tiden vil bli godt mottatt.

Ja da ville jeg bare få meddele alle mine venniner som skal opp i eksamen, eller i hvertfall som har prøver som venter, at jeg da fra i dag av her helt ferdig med prøver i skoleåret 2007/2008 :D

Alikevel vil jeg ønske, Idams lykke til med muntlig (har i hvert fall fått med meg at hu må opp i det siden hu ikke kom opp i skriftlig, men mulig jeg tar feil), ønske Synne lykke til med sin muntlige naturfagstentamen, og håper det gikk bra med Malina i dag på engelsken (hvor jeg selvfølgelig har vært så dårlig venninne at jeg glemte å sende lykke til melding, fyyy!)

Dette blir en veldig kort artikkel forresten....

Jeg vil da abslutte med at min paranoiditet har gitt seg litt i dag ettersom jeg ikke merket noe særlig mer av det som skjedde i går. Det har seg nok slik at disse guttene fant det veldig morsomt å tulle med den lille, norske jenta (som forresten fortsatt kan fransk, så den delen bør de legge vekk). Derfor ser det fortsatt ut til at sola har smilt til meg og at jeg skal få fortsette å leve livet mitt i singelskap noe som egentlig ikke virker så ille etter dette året. Men jeg kommer absolutt ikke å bli noen gammel dame med 27 verandadør katter slik Synne skal ha det til!

Klem Ina

Ja nå sitter jeg her med masse tanker i huet, og vet ikke helt hvorfor. Normalt sett skulle det være tanker om at i morra er det siste prøve på skolen, neste uke er skolen ferdig, og neste søndag skal jeg begynne min reise hjem over. Dessverre har de siste dagene ødelagt min lykke.

Det hele startet når jeg kom til Frankrike og møtte opp på skolen med mitt blonde hår (ja jeg legge skylden på det). Som de fleste sikkert har hørt så er jeg altså den eneste med helt blondt hår på hele skolen og vekte derfor en del oppsikt. De fleste hadde faktisk fått med seg navnet mitt etter bare et par uker.

Det var spesielt to gutter (jeg trodde derimot i starten at det bare var en, og er fortsatt ikke helt sikker på hvem nummer to er, men trur det er kameraten til gutt nummer en som hele tiden har sagt at han spør om msn til vennen sin. Dette gjør det hele enda mer patetisk enn det dere nå skal få høre). Det er disse to guttene lista med "ting man ikke skal gjøre" er dedikert til. For disse to har da klart å gjøre akkurat det motsatte. For det første kjenner de meg ikke på noen som helst måte, men alikevel har de klart å finne seg fram til hva jeg heter. Patetisk nok sender da den første gutten (andre gutt er fortsatt veldig usikkert) alle sine venner og venners venner for å få min msn og mitt mobil nummer. Det var så ille en stund at jeg ble spurt opp til 12 ganger per dag, og alle spørsmålene, viste det seg etterpå, hadde kommet fra denne samme gutten. Jeg sa da nei alle gangene siden jeg ikke hadde noen ide om hvem dette var og aldri hadde sett eller pratet med gutten sjøl. Nå vet jeg dette er slemt, men når jeg faktisk så gutten må jeg bare få meddele at det var absolutt ikke det kjekkeste jeg har sett. Når de så ikke fikk msn eller nummeret mitt, fant de ut (og jeg sier vi fordi det er hele vennegjengen som har planlagt dette sammen) at de skulle prøve å få oppmerksomheten min ved å rope navnet mitt etter meg i gangene. Så som om folk ikke hadde lagt nok merke til meg fra før av med mitt blonde hår, visste alle hvem jeg var nå, i tillegg var min kjennskap linket med han. En utrolig bra start på mitt rene første inntrykk som jeg kunne gjøre hva jeg ville med...

For de fleste jenter, håper jeg virkelig, at dette ikke høres ut som en drøm (i så fall må dere gjerne si ifra så skal dere få telefon nummer og msn med en gang :P). Jeg tror dette må være den mest patetiske og innpåslitene gutten jeg noen gang har møtt, og for de som kjenner meg, vet dere veldig godt at innpåslitene gutter er noe jeg ikke tåler (ettersom jeg ikke lar en gutt spandere på meg en gang, jeg like god råd som deg, la meg betale sjøl!). Heldigvis stoppet hele showet etter 4 måneder (4 måneder!!!!), og jeg er sikker jeg kunne gjort hva som helst for han som fortalte meg at begge to hadde funnet seg noen andre. Dessverre virker det nå som disse to er forsvunnet, for hele rabalderet startet opp igjen når jeg kom tilbake fra Norge.

Jeg må meddele at ut av alt dette har jeg fått angst, og tørr nesten ikke se opp når gutter går forbi meg i tilfelle det skulle være han og han skulle få ideen om at jeg så på han. Det er fryktelig, vet det høres tullete ut, men føler alle stirrer på meg og det klikker helt hvis noen går over intimgrenser (det vil si, folk som jeg ikke kjenner står å tar på håret mitt, ja det har skjedd det og). I det hele tatt at folk som er utenfor min nærmeste vennekrets begynner å bli en plage. Huff dette høres helt forferdelig ut og det er nok ikke så ille, men ille nok alikevel. Hvis du i tillegg legger til det faktum at jeg i Norge ikke blir beregnet hverken pen eller populær fordi jeg er puggergud kom det hele som et sjokk, og når jeg i tillegg i starten ikke selv kunne si nei til disse spørsmålene fordi jeg ikke kunne språket ble det hele utholdelig.

På grunn av språk barieren, ble jeg så presset at jeg til slutt klarte å gi msn min til denne gutten. Det som skjedde var at jeg blokkerte og slettet han med en gang han la meg til (det er forresten veldig feigt å spørre om en annens info hele tia, hvis du har såååå fryktelig lyst til å bli kjent, så gi bort din egen informasjon!). Men, det sluttet dessverre ikke der, for selv nå er det masse folk som legger meg til som jeg ikke har peiling på hvem er og aldri en gang har sett, mange ganger har de til og med ikke sett meg, de har bare fått adressen av en venn. Min msn adresse er derfor med andre ord på rundgang rundt i Pau...

Men historien slutter ikke her, for dette er ting jeg til en viss grad kan overse og det er i hvert fall ikke tvil om at jeg driter en lang marsj i disse to guttene. De egentlige problemene begynte i dag i tysk timen... Tysk timen startet som vanlig, men to gutter som sitter ovenfor Lucie (en venninne av meg fra tysken) og meg satt og flirte mot oss og kommuniserte med Lucie gjennom gester og øyenkontakt (og nei det er ikke jeg som er paranoid, for de lo og Lucie lo, og de så på hverandre). Alt dette hadde forsåvidt vært greit for min del, problemet var bare at det handlet om meg.... Den virkelige moroa begynte da han ene av disse guttene, la oss kalle han X (for de som har hørt deler av dette før så er det han som ligner på personen aritkkel "Hmm...." handler om) som i motsettning til patetisk guttene er ganske kjekk (grunnet likheten). Dette ble derfor allerede en del mer interresant. X ba i hvertfall en annen gutt i tysk klassen (en av de tre basketball guttene som er meget kjekk, la oss kalle han Y, jada vi driver litt matte oppi alt også:P) om å skrive "jeg elsker deg" på norsk, Y skrev derimot dette på finsk i håp om at det endten var norsk eller at finsk ligner på norsk. Ettersom det ikke er noen av delene skjønte jeg ikke noe av det som sto på lappen, men jeg hadde fått med meg samtalen på fransk og viste derfor meget godt hva det dreide seg om.

For å forklare litt mer om Y så har det seg slik at han med sine to basketball venner hadde sagt til Lucie at de syns jeg var søt. Jeg sto derimot ikke lengre enn to meter unna da dette skjedde og fikk med meg alt igjen (tror de bør slutte å tro at jeg ikke skjønner fransk). Uansett, jeg har siden lurt på om dette hovedsakelig gjaldt Y eller en av de andre, for nummer 2 bryr jeg meg ikke noe særlig fra eller til om og nummer 3 er frykttelig irriterende. Jeg tror nå jeg har kommet fram til løsningen som jeg skal komme tilbake til senere.

Jaja, tilbake til X. Den første lappen ble da altså hivd over midten av klasserommet, hvor læreren går fram og tilbake når han underviser, så det var veldig tydelig for alle untatt læreren (som forsåvidt er kommet med i min pedofile, ekle menn gruppe). Jeg kunne da selvfølgelig ikke late som jeg aldri hadde sett lappen og bare ignorere den. Etter å ha lest den gjorde jeg tegn til å ikke ha fortsått en dritt og det kommer snart flygende en ny lapp hvor X ber om jeg ikke kan lære han norsk. Etter litt fram og tilbake, tenker jeg at det ikke kan skade og spør hva det er han vil lære. Deretter tror jeg jeg får mitt livs første sjekker replikk i trynet, "Jeg vil gjerne lære nummeret ditt" (jepp den høres mer og mer klissete ut for hver gang jeg tenker på den). Jeg skriver derfor på pur, siden jeg ikke er sikker på om jeg har lyst til å gi han nummeret mitt, hele nummeret i bokstaver og ber han deretter oversette det selv siden det ligner på tysk. For å gjøre det enklere for seg selv spør han om msnen min, men det ringer heldigvis ut før jeg blir nødt til å svare et ordentlig nei eller ja.

Men så kommer utgangen av rommet, som i det hele tatt var utrolig festelig, for Lucie går ganske fort ut og venter i gangen. Jeg blir derfor stående alene lenge nok til at X kommer bort til meg og halveis visker til meg at han syns jeg er veldig pen. Når jeg så skal til å gå ut gjennom døren, ender jeg selvfølgelig opp bak Y som lager masse spektakel (husker ikke helt åssen det hele skjedde, om de ropte litt over hverandre eller om det ble sagt). Y klarer i hvertfall og halveis rope (tror jeg) "I love you". Når jeg så går ut døra står de tre basketball gutta + X og kameraten hans på utsiden. Jeg går derfor med blikket i bakken og ber Lucie om å gå et annet sted og det litt fort.

Det ble en ganske lang historie, men følte den var viktig å fortelle sånn at dere nå alle er forbredt på at jeg kommer til å være sååå sjølgod når jeg kommer hjem at det ikke er mulig. Huff.... jeg har virkelig ikke godt av dette, og jeg har heller ikke hatt noen andre ambisjoner om å være puggergud så hvis folk hadde latt meg være den gråmusa som jeg er og gjør meget bra, hadde jeg vært mer en fornøyd med det.

Da er dere alle advart.... og nei jeg vil helst ikke ha bemerkninger om denne episoden senere.

Klem Ina

PS: Jeg gleder meg fortsatt masse til å komme tilbake til de fantastiske norske guttene som shiter en lang marsj i meg :D

Da vil jeg bare få meddele den fantastiske nyheten at letingen er over, Idams har funnet igjen sine kjære bøker:D